Hvorfor jeg valgte å bli gestaltterapeut

Mitt første møte med gestaltterapi skjedde for mange år siden. Det var som om noe plutselig løsnet i meg. Jeg kunne starte en helingsprosess. Og jeg skal være ærlig — det har på ingen måte vært lett eller vakkert. Samtidig har det kjentes trygt. Trygt å endelig se på det jeg har brukt livet mitt på å rømme fra, fordi denne gangen var jeg i trygge hender.

Jeg hadde et trygt rom å utforske i, en terapeut som så meg for den jeg var bak alle lagene av smerte og skam, og jeg klarte sakte men sikkert å bli glad i dette mennesket jeg også.

Å nå få muligheten til å hjelpe andre gjennom deres prosess er en oppgave jeg ikke tar lett på. Jeg har levd, og jeg har lært. Jeg ser det som min aller viktigste jobb å skape et trygt rom for deg. Et sted hvor ingen deler av deg, uansett hvor lenge du har skjult dem, skal frykte lyset. Det skal være trygt å komme til meg.